Nå begynner den republikanske nominasjonsprosessen i USA virkelig å bli interessant.
Etter at den ganske konservative Mitt Romney lenge har sett ut til å ha hatt taket på det hele, dukket erkekonservative Rick Santorum opp natt til i går og tok et skikkelig hattrick.
Som det heter.
Han knuste motstanden fra Romney både i «norske» Minnesota, i Missouri og i fjellstaten Colorado. Og det ser i øyeblikket ut som om det meste står mellom Romney og Santorum.
Som da er, henholdsvis, mormoner og katolikk.
Og for dem som tror at religion ikke betyr noe i amerikanske valgkamp, så bør de umiddelbart tro om igjen.
Tro har alt å si.
Og vel så det.
I USA er de troende til hva som helst, om ikke man har tro på troen til de troende.
Dette med religion og amerikanske politikk er vesentlig mer interessant enn de lett overflatiske kommentarene fra mange nordmenn. De har en tendens til å sette stempelet «crazy» på det meste om USA.
For mange dypt troende amerikanere er det helt avgjørende å stemme på den «mest kristne» kandidaten.
For mange andre er poenget å stemme på «den mest kristne republikanske» kandidaten.
Så kan man jo hevde at det er underlig i en nasjon som, tilsynelatende, har et strengt skille mellom religion og stat, slik USA har.
Men dette skillet er bare av teoretisk karakter.
For til og med på pengesedlene og myntene står det «In God We Trust».
I 1956 ble det faktisk lovfestet at dette skulle stå på alle mynter og pengesedler i USA.
Men selv om det ikke er spesifisert hvilken Gud de mener, så er det lite som tyder på at det er Allah eller Buddha de stoler på Guds eget land.
I tillegg til de to forannevnte kandidatene melder kanskje Newt Gingrich, som er superkonservativ men med tre ekteskap i kofferten, seg på finaleheatet igjen.
Han har erfaring med flere religioner.
Han var nemlig ganske «vanlig» kristen som sørstatsbaptist, men gjorde for et par år siden en frisk overgang og ble plutselig katolikk han også.
Så nominasjonen av den som skal «feie Obama ut av Det Hvite hus» kan fort bli til en teologisk øvelse over hvem som er nærmest «normal» kristendom av mormoneren og katolikken og baptist-katolikken.
Supertirsdag, altså 6. mars, blir antakelig den avgjørende finaledagen i «amerikansk mesterskap» i kristendom.
Uansett, så handler nok valget av president, til syvende og sist, mest om økonomi.
Både kandidatenes egen økonomi og evne til å kjøpe reklame i tv, men også hvem man tror kan få skikk på landets økonomi.
Så Voltaire har helt sikkert fortsatt et poeng med sitt gamle sitat:
«Når det gjelder penger, har vi alle samme religion».